Vi er tre venner som setter oss sammen i en bil, kjører på svingete veier med bryske fjell som truer over oss, sveiver ned vinduet og sitter med vidåpne nesebor som sniffer detektivaktig etter den skarpe lukta av den ville hvitløken. Dette er det vi gjør rett etter jobb en mandag i april.
Read MoreJa, så trengte jeg visst fire dager. Fire dager til å få igjen pusten, kjenne at begge beina var plantet trygt nede på landjorda igjen. Fire dager til å børste glitteret av skuldrene. Fire dager til å bare være, midt i alt det vanlige jeg har innenfor husets fire vegger. Fire dager til å lese flere bøker enn vanlig for barna, fire dager til å si ja til mer av det de spør om, fire dager trygt inni armskroken i sofaen. For jeg føler meg litt som i diktet til Kristian Bergquist når jeg beveger meg ut i åpent festlandskap:
jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg,
de som kommer fra Angstland, og de som har
vært i hundre års ensomhet, de som fortsatt
holder ut, virker som innaformenneske,
men som egentlig er et utaformenneske
og kanskje
gjemmer seg
litt bort
på fest
å, jeg er en sucker for sånne
Ja, for jeg kunne nok virke som et innaformenneske der jeg gikk åpent fra det ene mennesket til det andre, småsnakka og smilte under Vixen influencer award. Men sånn egentlig, innerst inni, bak all sminken som ble lagt av profesjonelle make up-artister og under de myke krøllene som var lekkert dandert av frisører, så er jeg et utaformenneske. Det føltes befriende å dra av løsvippene og snike seg ut i den kalde oslonatta og tråkke litt asfalt så fort kåringen var ferdig. Og så bare sitte litt på gulvet på hotellrommet og kikke ut på trærne i Spikersuppa. Mens musikken dundret og folk minglet i etasjene under.
Og på tross av denne litt rare, men også fine, utaforfølelsen, så kjente jeg på en stor takknemlighet.
Read MoreNår hun viser seg på fjelltoppene, sola, da snører jeg på meg skoene og løper de tre kilometerne som må forseres for å kjenne de dyrebare strålene i ansiktet.
Read MoreVi blir stående og se på hverandre. Lenge. Ingen vil være den første til å bevege seg videre i dagen. Det var et magisk førjulsøyeblikk. Et sånt øyeblikk som sitter i kroppen resten av dagen.
Read MoreDet var akkurat slik et juleeventyr skal være. Minus regnet, men om man virkelig lot godviljen få plass kunne man forestille seg de harde regndråpene som dalende filler. Det gjorde jeg.
Read MoreDet er dette vi gjør, og det gjør meg matt i dagevis etterpå.
Read MoreHun stod igjen i Oslo. Dama i livet mitt. Den nærmeste. Og plutselig var hun i samme situasjon som jeg hadde vært i. Skulle hun flytte over fjellene? Hun valgte det samme som jeg gjorde, bare at hennes ferd gikk mot fjellene i nord. Til en annen landsdel. Over altfor mange fjell.
Read MoreJeg har vært her før, og i dag var jeg innom på en liten visitt igjen. Nytt for meg denne gangen var butikken MIN i Rosahuset. Dra dit!
Read MoreLofoten føles litt som mitt andre hjem. For her bor hun som forstår alt jeg sier, som kommer fra innlandet og har fått samme nærhet til fjellene som meg selv. Og som deler min pasjon for lange frokoster med egg og tomat. Hun er verdt å reise i timesvis for å komme til
Read MoreFor oss er dette en kortreist og avslappende ferie. Verdt å tipse dere om.
Read MoreKaffe på Lom. Det er der det starter. Med en grytidlig morgen der vest, smaker dagens første kopp på andre siden av fjellet så ulidelig godt.
Read MoreForrige uke hadde sånn cirka alt. Vi var tre venninner som satte oss i bilen en sein kveld. Vi kjørte utover fjorden mens kveldssola gjorde oss gylne i blikket.
Read MoreNoen ganger kan en jentekveld på en onsdag bli til en fjelltur på lørdag.
Read MoreI forrige uke besøkte jeg Frankrike, et land jeg ennå ikke hadde krysset av på listen, men som allikevel var et høyt ønsket land å oppleve.
Read MoreI går trasket jeg og minstejenta oppover grusveien, plukket bringebær og fortalte historier til hverandre.
Read More
