Hva noen steder gjør med meg

Det er noen steder som har en merkelig evne til å lage klump i halsen på meg. Akkurat som om minner og erfaringer og opplevelser kommer sammen og setter seg fast halvveis i halsen. Som er som et fint, lite arr du alltid har med deg. Som gjør det slik at det føles som du er hjemme når du er der. Og som gir deg følelsen av å gå glipp av noe når du drar. 

upload.jpg

Bergen er et sånt sted. Kanskje det føles sånn fordi jeg ble voksen i denne byen. Fordi jeg hadde mine vanskeligste og fineste år her. Fordi jeg var slem mot meg selv, men møtte noen som var så god. Som hadde lange nok armer til å hente meg opp og holde helt, helt rundt meg. 

upload.jpg

I dag stod jeg opp, tok på meg joggeskoene og løp ut i gatene. Med milde regndråper i ansiktet og Fjellveien under føttene hadde jeg den beste starten på dagen jeg kunne gi meg selv. Det gjelder å gi seg selv slike gaver. 

upload.jpg

Og overalt var det minner. I bakgatene, i smugene, på hver brostein og over alle hustakene. Hemmeligheter fra den gang jeg bodde her gjemte seg i trekronene, i steintrappene og i de fargerike fasadene. Og jeg tenkte på alt som har skjedd på de 11 årene som har gått. På to små mennesker som har kommet til på grunn av et møte i en av Bergens gater. 

upload.jpg

Jeg feiret det hele med en kaffe og en bolle. Store ting, enkle ting. 

upload.jpg

Så fint å ha en sånn by i livet. Som du har med deg selv når du ikke er der. 

Takk for meg, Bergen!  

//MARTHE//