Et liv utenfor firkanten

”Hadde jeg ikke kjent deg hadde jeg tenkt du var en jævla bitch”. Over meg hang lyslenkene gule og tunge i de himmelhøye trærne og fungerte som små navigatører i den fuktige julinatta. Vi holdt kalde plastbegere i hendene, stod tett sammen og kjente bassen fra scena dunke i hjertet. Og inni meg sprakk et eller annet. En ballong, kanskje. I alle fall noe skjørt. Noe som hadde blåst seg større og større og nå kun var en tynn hinne som ikke tålte at noen pirket på den. Og jeg logga av for aldri å logge meg på igjen. For jeg tålte ikke dette. Å bli tatt på noe som var dypt personlig og ekte. Min lille firkant av fine ting her i verden. Som aldri var påtatt eller som prøvde å være bedre enn andre. Men som viste ting jeg syntes var fint, ting jeg likte, ting som hevet hverdagen min, ting som kunne inspirere. Det er ikke lov å vise ting som er bra. Du skal helst ha det fælt for å ha noe å melde. Pass deg for å være positiv, jeg gjennomskuer deg nok! Dette må være fasade. Ikke spre all denne positive dritten din til folk, en solnedgang er ikke noe å melde, en tekopp er det teiteste du kan ta bilde av. Og for all del ikke del med meg at barna dine er bestevenner. 

Livet mitt er dette: soloppganger, solnedganger, kaffekopper, gjerne mange og lange, med deilig, florlett damp som tegner vakre mønstre i morgenlyset, det er blomsterbuketter fra hagen og barn som leker på fjellet, det er kornåkre og skyer, epletrær og kjoler, musikk i stille kvelder, tente lys og puter på gulvet, hender med lakka negler, tatoveringer av trær og fjell og måne, det er lange samtaler og latter med gråt i, det er alvedans på elva og boktitler som gir meg frysninger, det er nye oppskrifter, yoga og tilstedeværelse, kjærlighet, åpenhet og toleranse, det er diskusjoner og krangler og angst, pusteøvelser, for mye skjermtid og frossenpizza, tidlige kvelder og vanskelige avgjørelser, prioriteringer, egne valg og unnskyldninger, hvite løgner, ærlighet, estetikk. Blant mye, mye, mye annet. Og det er deilig å kjenne at alt dette er der fremdeles, til og med enda sterkere, nå som jeg lever utenfor boksen, utenfor firkanten. Og nå kan ingen ta meg på mitt eget liv lenger.

Nå vil jeg tenke utenfor boksen

Uten kanter

Uten hjørner som skjuler ansikt du ikke ser

Et utenforliv med ekte ord

Som sies med mening

Av folk jeg møter

Utenforfolk

Utenfor firkanten

Det er på tide å se opp nå

//MARTHE//