Et døgn med løsvipper og glitter på skuldrene

Ja, så trengte jeg visst fire dager. Fire dager til å få igjen pusten, kjenne at begge beina var plantet trygt nede på landjorda igjen. Fire dager til å børste glitteret av skuldrene. Fire dager til å bare være, midt i alt det vanlige jeg har innenfor husets fire vegger. Fire dager til å lese flere bøker enn vanlig for barna, fire dager til å si ja til mer av det de spør om, fire dager trygt inni armskroken i sofaen. For jeg føler meg litt som i diktet til Kristian Bergquist når jeg beveger meg ut i åpent festlandskap:

 jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg,

de som kommer fra Angstland, og de som har
vært i hundre års ensomhet, de som fortsatt
holder ut, virker som innaformenneske,
men som egentlig er et utaformenneske

og kanskje
gjemmer seg
litt bort
på fest

å, jeg er en sucker for sånne

Ja, for jeg kunne nok virke som et innaformenneske der jeg gikk åpent fra det ene mennesket til det andre, småsnakka og smilte under Vixen influencer award. Men sånn egentlig, innerst inni, bak all sminken som ble lagt av profesjonelle make up-artister og under de myke krøllene som var lekkert dandert av frisører, så er jeg et utaformenneske. Det føltes befriende å dra av løsvippene og snike seg ut i den kalde oslonatta og tråkke litt asfalt så fort kåringen var ferdig. Og så bare sitte litt på gulvet på hotellrommet og kikke ut på trærne i Spikersuppa. Mens musikken dundret og folk minglet i etasjene under. 

Og på tross av denne litt rare, men også fine, utaforfølelsen, så kjente jeg på en stor takknemlighet. 

  (bilde fra side2.no)

Jeg er takknemlig for å ha overvært sirkuset. For å sitte på det hyggeligste bordet med folk jeg ser opp til. For å møte forbilder og tørre å snakke med dem. 

  (bilde fra side2.no) 

Jeg er takknemlig for å møte kollegaer på den røde løperen, her @fruspilde, @marsipanogsmilefjes, @pureinterior, @svenngarden og @franciskasvakreverden. 

Jeg husket å se opp, som jeg så ofte minner meg selv på. 

Og jeg nøt i fulle drag å ha et nydelig hotellrom, midt i Oslo, med utsikt til Spikersuppa, Grand hotell og Nationaltheatret. Og trikker, busser, travle mennesker med kaffe i hånda, skrikende barn og flaksende duer. Hotell Christiania teater kan anbefales på det varmeste. Her har jeg bodd flere ganger. 

Her får du nemlig dusj med plass til hele deg... Og litt til. 

Jeg er takknemlig for evnen til å kose meg i eget selskap. For å stå opp tidlig fordi jeg vet at frokosten er ekstra god og avisa ekstra tykk. 

Og jeg er takknemlig for at frisøren satte en månespenne i håret på meg. Den hørte liksom til der. 

Og jeg er takknemlig for alle stemmene jeg fikk. Tusen takk! Det er på grunn av dere at jeg ble røsket opp fra mitt hverdagslige bygdeliv og fikk dra på fest i Oslo. 

Helt tilslutt er jeg takknemlig for at jeg stadig finner ut mer om hvem jeg er. At det er fint å dra på fest, og det er fint å betrakte det hele litt utenfra, det er fint å både like det og være litt skeptisk på samme tid, det er fint å trekke seg tilbake før alle andre, det er fint å snakke seg hes, men så bare være stille, stille.  I sånn cirka fire dager. 

 //MARTHE//