SIDEN SIST

Siden sist har jeg sittet i stykker kameraet mitt. Slettet alle bildene fra en konfirmasjon jeg har fotografert. Og det har regnet i dagevis. Men hei, det har jammen skjedd mye bra også, bare se her.

DSCF8350-683x1024 (1).jpg

Jeg måtte prente denne tida av livet inn i kroppen min. Nåle den inn under det andre hudlaget. Fylle hullene med blekk. For alltid å huske hvor bra ting er nå. Jeg har alltid vært redd for å ha det bra. Det betyr at det snart må gå nedover igjen. Eller? Nå skal jeg øve på å være i det gode, tørre å kjenne etter. Det skal trærne på håndleddet alltid minne meg på. De er også symbol for røtter, ro og stillhet. For skogen hvor jeg kjenner meg hjemme, tenker klarest og puster dypest. De er symbol på døtrene mine. Jeg har blitt veldig glad i den allerede.

DSCF8360-683x1024.jpg

Jeg har vært i Oslo. Og som alltid, bodd i mitt andre hjem. Hos hun jeg har kjent lengst. Som har eplehage midt i Oslo. Det er fint.

DSCF8362-683x1024.jpg

Hos henne føler jeg meg hjemme. Får kaffe på senga. De beste samtalene. Og atmosfæren her i hagebyen er så behagelig.

DSCF8363-683x1024.jpg

Her sullet jeg rundt og forberedte meg til å være med i to podcaster. I løpet av høsten hører dere meg i Ingefær-podcast og Familiepodden. To podcaster jeg selv alltid hører på, og det er smått uvirkelig at jeg i høst er gjest i begge. Gode samtaler med kloke damer om ting som opptar meg.

DSCF8365-683x1024.jpg

Jeg satte meg på flytoget og var forberedt på å synke sammen etter noen heftige uker. På vei hjem til gjengen min. Endelig. Men den gode energien fra folk og opplevelser den siste tiden sitter så godt i kroppen at jeg fremdeles flyter på den. Også kommer jeg hjem til fine tegninger, klemmer og TID hos de som betyr aller mest. Og jeg kjenner at det er her, hos dem, jeg skal legge ned det meste av denne energien jeg har bygget opp. Det nydeligste jeg har lest står på den øverste tegningen: «dere har alltid trøsta oss når vi er redde». Jeg skal alltid trøste dere når dere er redde.

DSCF8366-683x1024.jpg

Det er høst på bordet. Og jeg savner høsten i fjellet, som er det aller fineste jeg vet om, men fjellet flommer over og jeg må nøye meg med høsten inne. Jeg føler at høsten renner fra meg, bokstavelig talt. Men jeg åpner vinduet om kvelden og hører på regnet, og da er det litt fint likevel.

DSCF8390-1024x683.jpg

Jeg har begynt å lese igjen, etter en altfor lang pause. Her er bøkene jeg snuser på for tiden. Og jeg drikker lindrede vidunderdrikk fra boka mi, den finner du på s. 40. Med ingefær, sitron og honning. Og jeg har aldri tent så mange lys som nå. Høstmørket kom litt for fort, jeg henger ikke med, og jeg lysner alle kroker i huset med stearinlys.

hobbyverksted-ovenfra-683x1024 (1).jpg

Vi leker. Pusler med noe kreativt nesten hver dag. Også leser vi bok i sofaen, enten hver for oss eller sammen. Noe av det fineste jeg vet er når alle i familien sitter med hver sin bok, vi voksne med kaffekoppen, og middagstallerkner fremdeles på bordet. Vi har liksom bare flykta fra hverdagsrotet, krølla oss sammen og stupt inn i bokuniverset. Da kikker jeg over bokpermen og blir ekstra varm om hjertet.

nachos-sofakrok-1024x683 (1).jpg

Jeg bruker boka mi så mye som mulig. Vil slite den i kantene. Lage flekker og søl i den. Få den innunder huden. En av favorittoppskriftene mine finner du på s. 57.

vinterhimmel-1024x683.jpg

Og apropos boka. «Kyss hverdagen» gjør det så godt. Så utrolig godt, og jeg er så takknemlig og glad og overvelda over all responsen, salget og tilbakemeldingene. Det er så GØY!

Og jeg skal tillate meg å være glad. Håper du gjør det samme.

//MARTHE//