BOKLANSERING OG UT AV MEG SELV-OPPLEVELSE

Jeg må forsøke å skrive noe om de siste dagene. Det er nesten litt på kanten å si at det har vært de beste dagene jeg har opplevd når jeg både har giftet meg og fått to barn, men dette kan faktisk få stå på pallen med disse andre store livsopplevelsene. Fredag, dagen før jeg skulle slippe boka mi, var jeg på speed. Jeg kom hjem fra fire uker på veien som skolefotograf kvelden før, og hadde egentlig ikke fått planlagt bokslippet så godt. Men hva gjør det når jeg har verdens beste mennesker i ryggen som blåste ballonger, kjøpte inn bobler og pikekyss, ryddet og vasket butikk, redde senger til langtveisfarende besøk, passet barn og lagde middag. Jeg følte meg rolig. Bare rolig og glad. Nervøs? Nei, ikke i det hele tatt. Bare glede. Men så.

unspecified-10-682x1024.jpeg

Så kom tanken på at nå skulle «Kyss hverdagen» deles. Andre skulle lese. Andre skulle gjøre seg opp en mening. Det var så skummelt. Og jeg hadde enda ikke forberedt hva jeg skulle si dagen etter. Det ble plutselig for mye.  Jeg satte meg ned for å skrive en takketale til de som har inspirert meg, hjulpet meg og støttet meg. Og da kom tårene. Så voldsomt. Jeg tutet foran skjermen, for hele det siste halve året falt ned i fanget på meg og jeg ble så klar over hva denne prosessen har gjort med meg. Jeg gikk inn i bokprosjektet og kom ut igjen som en annen. Og det ble så klart for meg denne kvelden. Alle valgene jeg har tatt de siste årene, all bevisstheten rundt hvordan vi som familie vil leve, alle de gode samtalene jeg har hatt med folk langs veien. Og alle jeg ville takke for dette.

Så kom venner rullende inn på tunet. Gode bestevenner. Fra Toten og Molde. Med klemmer og blomster og gaver og en tilstedeværelse som gir meg ro i kroppen. Vi lo og gråt rundt bordet, klemte lenge. Alt var så åpent og fint. Hele meg var hudløs på en helt annen måte enn tidligere.

Da jeg våknet på slippdagen kjente jeg det gode suget i magen. Innboksen var full, jeg fikk blomster og kake på døra. Så fint! Så mange jeg har i livet mitt. Folk som bryr seg. Vi dro tidlig til Voma , og her ventet flere blomster og champagne og en butikkeier som hoppet og lo og gledet seg sånn. Stemningen var nydelig. Takk, Kari, Kjersti og Christen for alt dere gjorde for meg den dagen. Jeg ruslet  bort til Nerio+Fend (åh, vi har noen kule butikker i Stryn, altså! Sjekk ut denne) for å få låne noen fine klær, og så var vi klare. Og der stod plutselig mamma og pappa (som hadde sagt «dessverre, vi skal bort denne helgen, lykke til»), og så var kranene på igjen for fullt. Tut og tårer.

unspecified-682x1024.jpeg
unspecified-6-1024x682.jpeg
unspecified-4-1024x682.jpeg
unspecified-5-1024x682.jpeg

Jeg hadde satt frem 24 glass til boblene, og ville blitt glad om det kom så mange. Men det eksploderte! Poff, så var hele Stryn, føltes det som, inne i butikken. Det var musikk og prat og latter og kø. Jeg ble overveldet av hele greia, og da jeg skulle si noe klarte jeg ikke se noen av de som var møtt opp i øynene. Men åh, så takknemlig jeg var. Langt, langt inn i sjela.

100 bøker var bestilt inn og plassert i hyllene. Etter en time måtte mannen min reise hjem og hente de jeg hadde hjemme. Utsolgt på halvannen time og med en signeringshånd som fikk kjørt seg. For en utrolig fin opplevelse!

unspecified-8-1024x682.jpeg
unspecified-9-1024x682.jpeg

Alle foto: Ole Eltvik

Tusen takk, alle som kom, og alle som har sendt meldinger og bilder. Bær over med meg at jeg ikke klarer å svare alle. Men vit også at jeg setter så enormt, enormt pris på alt.

//MARTHE//