Etter stormen

Så godt det var å sitte inne i et gammel, knirkete 130 år gammelt hus da vinterstormen herjet rundt husveggene her om kvelden. Vinden ropte og raset og virket rimelig streng der den fikk trærne til å kaste fra seg store greiner og alt liksom bøyde seg i ærefrykt for de ville kastene. 

Morgenen etter gikk jeg en lang tur i skogen. Så alle trærne som var falt og kjente meg liten blant furumajestetene. Lommene ble fulle av små furukongler som hadde blitt røsket løs i løpet av natten og lå som et lite teppe over skogsmosen. Hendene mine fikk nok å bære da stien var dekket av furukvister. Perfekte til å fylle vasene her hjemme. 

Så nå har jeg funnet frem stjernene og litt pynt og tatt med meg naturen inn. Den fineste førjulspynten, spør du meg.  

upload.jpg

Jeg har flyttet litt rundt på ting. Tatt bort et glasskap som tidligere stod i hjørnet. Hengt opp et bilde som viser oversikt over gårdene rundt oss. 

upload.jpg

Takk, naturen. For meg finnes det ikke finere pynt. 

upload.jpg
upload.jpg

Nå er alle vaser fylt av furukvister. Og nøttene står fremme til knask og kos. 

upload.jpg
upload.jpg

Lysene står klare til å tennes. 

upload.jpg

Og i kveld legger vi siste hånd på barnas julekalender sånn at de våkner til litt ekte 1. desembermagi i morgen. 

//MARTHE//