REGNPAUSE

Høsten vår her vest regner bort. Fjellene har fått tusen bekker og elver som lager kalde, våte renner i fjellsidene. Det er fint å være inne. Vi har mye vi kan gjøre. Men når du vet hvor fin september og oktober kan være og fjellgeita inni deg bukker og kaster på seg, så er den slitsomme og lett smittsomme værsjuka lett å få i kroppen. Jeg kan ikke noe for det, jeg savner høstsola. Den er så livgivende viktig når du vet at sola snart ikke når ned til gården vår her mellom fjellene og du går en mørk vinter i møte. Derfor slapp jeg alt jeg hadde i hendene da det kom noen timer med opphold her om kvelden. Jeg sprang til fjells. Sugde til meg fargene som en underernært svamp og gikk og stoppet, gikk og stoppet. For dette måtte bare nytes. Og akkurat da jeg var på vei til å snu fikk jeg en nydelig hilsen fra himmelen og skogen. Noen fantastiske solstråler med gyllen magi ble sendt ned blant trærne og gjorde det hele enda litt finere. Som om naturen ville takke meg for å ha tatt turen for å hilse på denne kvelden. 

upload.jpg
upload.jpg
upload.jpg

Noen av dere stusser kanskje på at det er en annen bildekvalitet på bloggen nå. Kameraet mitt er ødelagt, så her tyr jeg til mobilen. Håper dere bærer over med meg og tåler dette lille eksperimentet. Det fører i alle fall til mer blogging, for nå gjør jeg alt via mobilen. 

Takk for at dere kikker innom. Lag deg en god kveld i høstmørket. 

//MARTHE// 

 

Marthe Holien BøComment