Alene i all min jeg-het

Jeg har latt ting ligge litt disse dagene, unnet meg noen dager hos min beste venninne i Lofoten og kjent litt på alt denne høsten har båret med seg. Det har vært litt overveldende alt. Alt med boka, alle tilbakemeldingene, alle forespørslene. Det er så fint og overraskende. Og jeg har blitt tatt fullstendig på senga. Det innrømmes. Men alt er godt. Alt er positivt. Jeg har en energi og glede i kroppen jeg ikke har kjent på mange år. Jeg føler meg hjemme i alt som skjer. Gode ting. Samtidig trenger jeg dette rommet. Denne tiden for meg selv. Der jeg går i dialog med hun som bor inni meg. Det er den gode nyheten ensomheten jeg søker. 

 I går sa jeg at jeg trengte en løpetur, litt alenetid. Ikke fordi jeg ikke ville være med venninna mi, men fordi jeg måtte være litt alene. Finne litt ensomhet. Men så er det dette ordet. Ensomhet. Det har unektelig en negativ assosiasjon ved seg.

Og der løper jeg, på slake lofotstier med myseblikk mot sola og hører podkasten Kraft fra NRK P2. Episoden jeg hører på har den fiffige tittelen "mental fyllesjuke og god ensomhet". Og jeg kjenner meg igjen i mye som blir sagt.

I podkasten skiller de mellom god og dårlig ensomhet. På engelsk brukes ordene solitude og loneliness for å skille disse to fra hverandre. Vi mangler et norsk ord for den gode ensomheten. Jeg fortsatte å løpe med de mektige lofotfjellene som et høyreist punktum i enden av de myke stiene. Og "jeg-het" falt ned fra en sky. Var det dette ordet jeg lette etter for å beskrive behovet mitt for å være alene på den gode måten? Jeg løp der midt i min egen jeg-het. I min gode ensomhet. Og kjente at jeg ble ladet og klar på ny. 

upload.jpg

Omtrent så glad blir jeg av å være rundt folk som lar meg være meg selv. Ler med hele meg, helt til jeg får vondt i kragebeinet (faktisk!) Og denne latteren kommer når jeg er på nett med meg selv. Når jeg-het og samvær med andre er i balanse. Som nå. 

Ta vare på din egen jeg-het.

//MARTHE// 

Ps: noen ganger (ofte!) skulle jeg ønske at jeg hadde adoptert landsdelen jeg bor i sitt skriftspråk og kunne kalle det "eg-heit".