Endelig I Lofoten

Lofoten føles litt som mitt andre hjem. For her bor hun som forstår alt jeg sier, som kommer fra innlandet og har fått samme nærhet til fjellene som meg selv. Og som deler min pasjon for lange frokoster med egg og tomat. Hun er verdt å reise i timesvis for å komme til. 

upload.jpg

 Å få tusle inn i stua der peisen knitrer om morgenen og få denne utsikten inn gjennom vinduene er intet mindre enn magisk. Vi snakker god start på dagen. 

upload.jpg

Og kaffekoppen matcher tatoveringen min. Hei, trær! 

upload.jpg

Lofoten e ikke stedet å sitte inne, vi ville ut! Vi måtte stoppe og kikke litt på Himmeltindene. Her hadde vi en fantastisk tur for to år siden. Vi stod på toppen med midnattsol og 19 varmegrader. Latteren boblet i hjertet for at vi fikk oppleve dette. 

upload.jpg

Lofotværet var som lofotværet er. Skiftende. Plutselig ville sola skinne på Himmeltindene. Applaus fra meg for den avgjørelsen.

upload.jpg

Vi svingte av mot Unstad. Den vakre stranda med den hvite sanda og kneisende tinder rundt. Og surfere. Og skumle bølger, ble de to totningene enige om. Blir en stund før vi blir stødige surfere. 

upload.jpg

Lunsj er lik bolle og kaffe. 

upload.jpg

Senere på dagen tok jeg joggeskoene fatt. Jeg er laget slik, jeg klarer ikke å sitte inne når sola gløtter frem. Og omgivelsene var de beste jeg har løpt i. Det ble naturlige intervaller når kameraet måtte opp hvert tredje minutt. 

upload.jpg
upload.jpg

Da dagen var i ferd med å takke for seg gikk vi ut igjen. Med vaffelrøre i sekken og ved til å lage bål. Solnedgangen fulgte oss helt til den hemmelige plassen. 

upload.jpg

Slike dager gir næring til hodet, hjertet og sjelen. Og gjør meg takknemlig for å ha venner som åpner hus og hjerterom for meg. 

//MARTHE//