Treet

Vi har et tre rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Jeg ser det fra den faste plassen min ved spisebordet. Treet har holdt meg med selskap i mange lange morgenstunder med kaffe i koppen og et blikk ut vinduet. 

Om vinteren er treet nakent. Med svarte fingre strekker det seg etter snøfnugg og opp mot vinterbleke himler. Om våren kommer de mørkeste knoppene til syne, blodrøde og vakre. Om sommeren er treet hagens fineste skue. Og om høsten... Sukk, da er treet til å bli målløs av. Det er som om rødfargen trekkes ut av bladene, skylles bort av høstregnet, og tilbake står treet med den nydeligste rustoransje fargen. Det skinner og lyser og siler oktobersola så fint gjennom bladverket. 

I natt stormet det utenfor huset. Og tilbake stod treet nesten avkledd. Bladene lå langs muren, akkurat som om det hadde forsøkt å gjemme seg fra vinden. Og løvet hadde funnet veien til inngangsdøra vår. Som den fineste, naturligste dekorasjonen. Jeg lar det ligge. 

upload.jpg
upload.jpg
upload.jpg
upload.jpg
upload.jpg

Naturen maler med sine kraftigste farger nå. Sprenger lerretet med en fargeprakt man ikke kan fange med ord. Naturen på sitt vakreste, en stakket stund, før den takker av og kler seg i brunt. Gå ut og opplev høsten, trekk inn høstlufta og vær i alt dette fantastiske, fargerike mens vi har det. 

//MARTHE//