DEN STORE ALMA

Litt bortenfor hagen, gjennom et lite skogholt, har vi en stor alm. Hun er så trygg. Så stor og rotfast. Hvor gammel hun er vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg må bort å ta på henne i blant. Stryke fingrene mine over den ru barken. Bøye hode og nakke bakover og finne kronen hennes. Høyt der oppe. Hun brer armene sin utover meg, holder en hånd beskyttende over meg. Om natten lurer røyskatten rundt stammen hennes, og reven hyler og skremmer katten. Bolla pinnsvin (hun som vagger seg ut om natten for å spise buffet av nedfallsplommene) bor under båten som ligger ankret opp ved siden av henne. Båten står klar. Det er bare å hoppe ombord. Den kan ta deg hvor du vil.

Jeg lar skoene ligge i gresset. Lar den septemberkalde bakken kjøle meg ned. Kveldssola er lun, så det går fint. Dette er et av mine drømmesteder.

Håper du også har ett.