Dette leser jeg nå

Hei, jeg er her, jeg har bare svevd rundt i min egen, godt polstrede boble i det siste. Forsøkt å bruke kapasiteten og konsentrasjonen der den trengs. Varmen har bidratt til å gjøre meg tung og doven på dagtid, men desto kvikkere på kvelden. Deilige, lange joggeturer i  skogen, sånn akkurat i det den klammeste heten gir seg, må være noe av det fineste jeg vet. Når lufta er litt klarere, vinden litt svalere. Når sola legger seg bak bjørkestammene og strekker seg vid og lys. Når det lukter varme skogstier og beitende sau. Jeg har vært mye ute, mye i hengekøya, mye langs fjorden. Og jeg har lest. Selv om min egen bok er helt i sluttfasen, og jeg noen ganger føler at jeg jobber i all min våkne tilstand, så leser jeg mer enn noen gang. Drar med haugevis av bøker hjem fra biblioteket. Fyller skuffer og kurver og sofakroker. Barnebøker, romaner, sakprosa, dikt. Alt er interessant om dagen. Alt er spennende. Og kanskje det er fordi jeg er litt stresset, har litt mye på tapetet, sover litt dårlig og føler meg litt tom at jeg trenger andres ord. Og jeg trenger dem på papir, gjemt mellom to harde permer. Jeg trenger ikke skjermer og apper og Facebook. Jeg trenger bøkene. Det er stille på bloggen. Stille på Instagram. Stille på snapchat. Jeg legger telefonen vekk, skrur av lyden, skrur av varsler. Leser. Skriver på egen bok. Går på fjellet. Plukker myrull. Og det kjennes nødvendig og godt og rensende.

Dette leser jeg nå:

- "Den syvende bølgen" av Daniel Glattauer. Så annerledes og fin. Jeg leste bok nummer èn, "Mot nordavinden", og ble fanget av den helt spesielle kjærlighetshistorien som utspant seg mellom to mennesker som aldri hadde møtt hverandre før. En feilsendt e-post fører til at Leo og Emmi begynner å utveksle ordrike og fiffige mailer. Jeg ble fascinert, irritert og nysgjerrig på disse to. Og måtte selvfølgelig sjekke ut oppfølgeren. En lettlest og fin sommerbok.

- "Her hos de levende" av Levi Henriksen. Denne har jeg hatt på listen en stund. Jeg har ikke lest noe annet av Henriksen før, men da jeg fanget opp at boka kunne minne om Per Pettersons "Ut å stjæle hester" måtte jeg bare lese den. Sistnevnte bok står øverst på favorittbok-pallen min, og halvveis i "Hos de levende" aner jeg den samme stemningen. Vakkert og sårt om familie, det å miste noe og forsøke å finne det igjen.

Sånn. Det var en liten statusoppdatering fra hun som ikke er helt tilstede. Eller er helt tilstede. Det spørs hvordan man ser på det.

Og nå har regnet kommet.

//MARTHE//