Høstlige tendenser

Denne uken kom den. Vinden. Den som tar med seg de vakre bladene, og lar trærne stå nakne igjen. De mister grepet, blåser av, faller mot lav høstsol og er harde og sprø når de treffer hendene mine. Vinden krabber opp på de høye fjelltoppene, kaster seg i ville stup nedover fjellsidene, krangler, bråker, faller og stiger. I kastene rister huset vårt, vinduene vibrerer, pipeløpet hyler. Det høres ut som noe vilt og farlig vil inn. Men jeg ser på de tunge, trygge tømmerveggene våre. De som har holdt en vuggende favn rundt alle de livene som har sovnet og våknet i dette huset i over hundre år. Jeg velger å stole på at de vil holde rundt oss også.

Verre er det med uteplantene mine. De fikk komme inn i husvarmen denne uka. Tempeltreet er fremdeles irrgrønt og nekter å gi seg hen til høsten. Den enorme pelargoniaen har derimot kastet inn håndklet, og står molefonken og tufs i vinduskarmen og kler seg fra grønt til gult. Håpet var å få den til å fortsette veksten inne, jeg vil gjerne se hvor stor jeg får den. Derfor ser den litt ut som en marionette der den står, med hyssing og klatretråder til å vokse i.

img_4656

img_4668

img_4670

img_4639

Oliven- og fikentrær skal få komme ned i kjelleren. Der skal de få stå til våren kommer, og innimellom skal de få litt omsorg i form av enn vannskvett. Trær har godt av å gå i hvile en gang i løpet av året.

Håper dere nyter høsten. Her blir hver ledige stund brukt til å vandre i fjellet. Det er helt magisk der oppe nå, og vi er så heldige som har fjellheimen en kort, kort kjøretur unna. Det er nesten så den roper på meg, der den står i sine vakreste farger.

//MARTHE//

Marthe Holien Bø7 Comments