Stillhet

Her er det helt stille om dagen. Jeg burer meg inne, eller flykter til fjells, har knapt sett andre mennesker og ikke sagt et ord. Stemmen min har vært trøblete altfor lenge, og for en uke siden ble den lagt under kniven for å se om det kunne hjelpe. En cyste ble fjernet, og med det må jeg være stille i to uker. Helt stille. Puh, jeg kan love dere at det er en prøvelse. Ikke alle i familien er gode på å lese lepper, og peking, klapping, tomler opp og ned og overdreven ansiktsmimikk kan være slitsomt for oss alle. Men det har også sine gode sider...

img_4220

Morgenene er lange. Jeg har tatt meg selv i å bare stå i verandadøra, trekke pusten og se på at sola går bak fjellet. Sakte.

img_4232

Jeg leser. Og da er jeg ikke alene.

img_4247

Jeg drikker kaffekoppene mine langsomt. Forsøker å ta meg tid. Puste.

img_4227

Også går jeg på fjellet. Lange, gode turer med termos i sekken. Prøver nye ruter, nye landskap. Lar meg imponere og begeistre. Eller skremme, som i dag, da en kjempestor, skummel sky i rasende fart jagde meg ned fra fjellet jeg var på. En sky, altså...

Små ting, store ting, stille ting.

Men jeg snakker visstnok i søvne.

God natt!

//MARTHE//

Marthe Holien Bø1 Comment