There´s a new beauty in town

Den ser beskjeden ut, der den står i forkant av den grønne veggen av bjørketrær og grantrær og kratt. Foran veggen som strekker seg himmelhøyt, og som du, om du går helt bort til vinduet og vipper hodet bakover, ser at strekker seg videre, det grønne blir til grått, fjell og stein tar over, og helt på toppen en hvit glasur av snø. Ja, rett utenfor vinduene våre, iallfall på denne siden av huset, står fjellet som et kneisende beist, ugjennomtrengelig og truende. Eller fint og lyserosa, som det ofte er i solnedgang. Ikke verdens vakreste fjell, men det er der, og det må jeg leve med. Jeg har lært å bli glad i det.  Jeg har lært meg å sette pris på skiftningene i fjellet, fra goldt og grått en kald vinterdag, til gyllent og gnistrende en solrik høstdag. Frodig og grønt om sommeren, eller truende der det kaster av seg tonnevis av snø i store snøskred en mild vintermorgen. Hallo, det kunne jo vært en kjedelig bygård jeg så rett inn i.

IMG_4042Men dette innlegget skulle jo ikke handle om fjellet. Jeg ble bare så oppmerksom på hvor godt omgivelsene våre kom frem på dette bildet. Nyheten var ikke spirende bjørketrær og tunge fjellmassiver, men denne dagsengen i teak. Jeg kom over den på en lang busstur mellom Stryn og Bergen, og før jeg kom til endestasjonen var dagsengen min. Så kul! Foreløpig er pleddet fra Voma slengt over for å dekke en særdeles knallrød kulør på trekket, og ryggputen er gjemt bak døra. Her må jeg finne frem stoff, nål og tråd.

Vil dere se flere bilder av midtstuas forskjellige personligheter, se HER

Ha en god kveld!

//MARTHE//