Tre dager i Bergen

-Denne uka har jeg hatt tre dager i Bergen-

Med en vrengt paraply ytterst i en søkkvåt hånd som fortvilet  prøvde å trekke og vri den mot (og over) kroppen skjønte jeg fort hvorfor jeg en gang i tiden byttet en tilværelse i Bergen mot byen med adskillig mer opphold; Oslo. I begynnelsen følte jeg at jeg manglet en kroppsdel, der jeg kunne rusle i bygatene og parkene uten regnbeskyttelsen som hadde blitt en slags forlengelse av meg selv. Jeg nøt så til de grader alt det Bergen ikke hadde (opphold). Og så savnet jeg alt Oslo manglet (jeg skal ikke tråkke noen på tærne).

Denne uka var jeg tilbake i regnbyen, og der planen var å slentre mellom de mange interiørbutikkene, med en kaffe i hånda, lykkelig i all min alenetid, ble det baksing rundt i våte sko, med tom mage (hvor spiser man alene?) og ja... en vrengt paraply.

Heldigvis trøstet hotellrommet meg ved at det hevet meg flere meter over de røde teglsteinstakene, og vinduene som gikk fra gulv til tak lot meg sitte inne i skurene med bok på fanget. Da er livet i en regnby rimelig fint.

Og når Bergen neste dag sier "unnskyld, jeg måtte bare minne deg på hvordan jeg kan være så du ikke skal bli altfor fristet til å flytte tilbake", og disker opp med sol, sol, sol, da legger jeg boka fra meg og løper gjennom trange smug og gater opp mot Skansen, opp i Fjellveien, videre, videre, og kvelden kommer med hundretusen nattlys og alt er tilgitt og alt er uendelig fint (helt til jeg kom på Staalesens bøker og setter ny personlig rekord tilbake til hotellet)

IMG_3395

IMG_3301

Og hvorfor illustrere et tankesvevende bergensinnlegg med bilder av nattbord og stuehjørne. Hvor er den logiske sammenhengen? Den finnes ikke. Jeg har bare blitt så innmari god på å leve i nuet at jeg glemmer å ta bilder på veien (hysj, dere som følger meg på snapchat)

Og kanskje bildene kan tolkes dit hen at det alltid er så fantastisk godt å komme hjem. Hjem til snø, rosa fjelltopper i kveldssol, fiskekaker på en grillrist i utestua, egen pute. Godt å komme hjem til nattbord og vaser med kvist i. Ja, for det er jo det.

//MARTHE//

Marthe Holien Bø2 Comments