Hysj!

Har du møtt meg, vet du det. Jeg snakker. Noen ganger for mye, andre ganger akkurat passe, mange ganger fordi jeg er nervøs, som oftest fordi jeg har mye på hjerte. Noen ganger fordi jeg er redd for pinlige pauser, eller at ting skal gå i stå. Ofte er digresjonene mange og poenget langt fremme i samtalen. Med noen kjemper jeg en herlig, vennligsinnet kamp for å komme til ordet (elsker det!), med andre setter ordene seg fast. Men sjelden er det stille. Helt stille. Nå har jeg fått beskjed om at jeg må klare stillheten i tre dager. Total stillhet, ikke ytre et ord, ikke synge en strofe, ikke le. Stemmen svikter, den er hes, det er tungt å få frem ordene, jeg har et belte rundt halsen. Knuter på stemmebåndet.

Derfor flykter jeg opp hit. Til seters. Med Kurèr-radioen som et godt selskap i stillheten, trygge, kjente radiostemmer som skal få være med meg gjennom dagen. En stor skrivebok, en penn, kanskje jeg endelig skal få skrevet ned historien jeg bærer på. Fjellet ligger der, vakrere enn noen annen tid på året, værmeldingene er gode, fjellskoene er med. Jeg skal koke kaffe på gamlemåten, lage enkel mat. Pakke gode bøker, varme sokker.

DSCF4245

DSCF4246

DSCF4248

Det skal bli fint.

//MARTHE//

Marthe Holien Bø2 Comments