Om å unne seg tid

Det siste døgnet har jeg unnet meg tid. Det snakkes om mindfullness og tilstedeværelse, men hvor lett er det? Sånn egentlig. Av og til må jeg unne meg tid til å bære være, fokusere på å være tilstede. Sette av tid til å kjenne hva som gir energi. Så i gårkveld gikk jeg. Jeg gikk og gikk, uten mål og mening. Og endte på et 1300 meter høyt fjell. Jeg hadde med musikk og ørepropper, men lot begge deler ligge. Jeg hørte på vinden, på fjellet, på ørnen. Og jeg satt ved varden på toppen, og kjente meg mer tilstede enn på lenge. Jeg ofret ikke en tanke til fremtidige gjøremål. Tenkte ikke at jeg måtte forte meg hjem. Jeg stoppet og plukket blåbær, så på solnedgangen. Drakk vann fra elva.

IMG_2378

Og det fortsatte i dag. Jeg tok på støvler, gikk over jordet, inn i beitet. Der det finnes bjørnebær. Ingen krav om å fylle bøtta, bare tid til å være.  Der i skogen.

IMG_2388

Sanke bær, plukke blomster, sette alt litt på vent. IMG_2389

Dette er ikke hverdagen min. Den er som alle andres, fylt av små og store gjøremål, rutiner, klesvask, handlelister. Oppvask, søl på gulvet, hybelkaniner og rotete kjøleskap. Derfor er disse minuttene og timene med null krav til seg selv så nødvendig.

IMG_2403

Og se hva min lille pause gav meg. Verdens mest naturlige, friske lunsj. Jeg er klar for virkeligheten igjen, med telefoner og mailer og spørsmål og svar.

Håper dere unner dere litt tid i helga. Det fortjener dere.

God helg!

//MARTHE//

 

Marthe Holien Bø3 Comments