Vind, ski og karse

Vestlandsvinden kan dette med å røske tak i en stakkars Østlending. Der Vestlendingene tilsynelatende knapt merker vindkastene, har jeg problemer med å stå oppreist. De siste ukene har tømmerhuset vårt dirret av luftens krefter. Så høyt og ulende har vinden rast på natterstid at jeg har sovet med ørepropper. Og ikke få kvelder har blitt tilbrakt innerst i sofahjørnet mens vinduene skjelver og stearinlysene på bordet har blafret flørtende med flammen.

IMG_0026

Men i dag våknet jeg og kjente at det var finvær som lurte bak rullegardina. Jeg kjørte de ti minuttene opp på fjellet for å finne snø, spenne på meg ski og kjenne varmen fra sola. Rene påskestemningen!

IMG_0028

Og vel oppe på fjellet fikk jeg igjen kjenne på hvordan det er å være Østlending på Vestlandet. Her måtte mobilen frem og jeg ringte både mann og venner for å få bekreftet at det ikke var rasfare der løypa gikk. Sånn utenom denne feigheten er jeg og fjellet gode venner. Tankene blir klarere etter en tur på fjellet, inspirasjonen er lettere å hente frem, kreativiteten stiger.

IMG_0034

Også er det så innmari deilig å komme hjem. Rød og frisk i kinnene, mør i beina, sulten i magen.

I dag fikk karsen vi sådde forrige uke være selskap på lunsjegget. Så godt, og enda litt mer påskestemning!

Ha en fin tirsdag og tusen takk for at dere kikker innom her hos meg!

//MARTHE//

Marthe Holien Bø1 Comment