Avlogga sommer

På fredag logget jeg meg av. Ei helg uten instagram og facebook stod for døren. Jeg har en hverdagsregel om å ikke drive med mobilen mellom klokka 16-19, men ellers er det få ledige øyeblikk som ikke fylles av snapchat, instagram, noe-som-bare-må-sjekkes, nettaviser, yr.no, blogger. Det er til å bli sliten av. Og jeg har blitt utrolig bevisst på det den siste tiden. Bloggen er hjertebarnet, og den har blitt litt forsømt av all mobilbruken. Det er jo så lettvint med instagram. Men nå skal IG-tiden reduseres og bloggen pleies. Har jeg bestemt meg for.
Og vil dere vite hva jeg har brukt min nesten-mobilfrie-helg på? Foruten å senke de brede skuldrene mine (jeg har aldri kunnet gå med skulderputer, det blir liksom smør på flesk for denne dama)
Jeg har pustet. Med magen. Etter en litt stressende vår.
Jeg har nytt synet og lukten av peoner.

Jeg har opplevd det beste turistnorge har å by på, halvannen time utenfor stuedøra vår, på en ferje innover Geirangerfjorden med is i hånda, sol i fjeset, utsikt til gamle gårder i steile fjellsider og en fascinasjon over hvordan livet levdes her i hine hårde dager. Så godt vi har det. Uendelig godt.

Vi har dekket utebordet med fine buketter plukket av to små jenter. Og her har vi sittet med tapas, godt selskap, kaldt drikke, godt plassert på et saueskinn til langt på kveld.

Og vi har vært solbrente. Tenk på det. Solbrente, glade. Det er sommer!
Vi har gått turer. Og fortalt uendelig mange historier. Om fosser, og hjorter, og påkjørte lemen og ørnebabyer som lærer å fly. Umettelige på historier.

Og vi har klatra i trær, og vært skitne på føtter og knær og i ansikt omtrent hele tida. Og vi teller skrubbsår og myggstigg og kattens flåttbitt. "Er det sommer nå", spør jentene? Ja, nå er det sommer.

Og når regnet kom, for det måtte det jo, etter uker uten, så tok vi med sommeren inn. Og tente lys og snakket om hvor fint det var at sukkerertene i hagen endelig fikk en dusj.
SOMMER. På ekte.