Inspirert... fra innsiden

Søke innover. Inspireres av noe inni deg selv. Det er målet mitt fremover. Hver eneste dag, flere ganger om dagen, inspireres jeg av andre. Hver gang jeg logger meg på blir jeg møtt med fantastisk inspirasjon. Men det er vanskelig, for noen ganger lurer jeg på hvem jeg er, midt oppi alt dette. Hva er mitt uttrykk. Dette inspireres jeg av i dag.

 
Ubehandlet tømmer, dette tunge, levende materialet, i kombinasjon med lette stålstoler. Luftig og rått, tungt og lett. Kontraster.
 
En kaffekopp på trappa med han som inspirerer meg mest. Bestevennen. Han med de blåeste øynene.
 
 
Blomster. Jeg kjenner en intens glede over at markblomstene er tilbake, at syrinene sprer sin fantastiske duft, at peonene har tatt på seg ballskjørtet, at heggen blomstrer, at du kan få den største buketten bare ved å plukke tre kvister med rhododenron.
 
Jeg inspirerer av lyset. Selvfølgelig. Dette duse, lette, myke sommerlyset. Så plutselig skarpt og klart og tungt av varme. Hele tiden i forandring.
 
Jeg inspireres av ord.
 
 
Jeg inspireres av folk som tør. Som satser på noe de brenner for. Som herlige Trude, som tror på det vakre, og derfor har åpnet skjønnhetssalongen Blikkfang her i Stryn. Hun fikk meg til å føle meg fin, med pastellnegler som varer i uker.
 
Jeg blir inspirert av folk som heier på hverandre, som gleder seg over at andre lykkes. Jeg inspireres av smil.
 
Jeg kjenner det er på tide å søke innover igjen. Jeg var flinkere til det før. Derfor legger jeg oftere fra meg telefonen, leser flere bøker, løfter blikket mer, puster med magen.
 
Og dere inspirerer meg. Hva inspirerer dere?