Fargeløs utfordring

Jeg elsker farger, må ha farger, og får fort litt problemer hvis jeg er for lenge i en fargeløs tilværelse. Det finnes ikke noe mer behagelig enn å være på besøk i et nøytralt, minimalistisk hjem, men hjemme må jeg ha farger.

Men så er det denne gangen… Som jeg aldri helt har kommet overens med. Stående for seg selv er den fin, men sammen med alt tømmeret vi har ellers i huset, blir det litt for tungt for meg. Ikke få ganger har jeg drømt om å svinge malekosten. Hvit, eller kanskje mild akvamarin?

Her om dagen skrellet jeg bort fargene, og lot alt få være i grått og brunt- og en bitteliten dose mint (uungåelig). Og da funket det. Så rart, hvor ble det av fargene?
Jeg og fargene skilles aldri, og kjenner jeg meg selv rett dukker det snart opp noe vårlig og friskt her inne. Enn så lenge ble dette bra. Bedre.
Snart helg, nyt!