Mormor og marmor

Mormor var og er ei staselig dame. Jeg husker godt da hun skrenset inn på gårdsplassen i sin knallrøde bil, du vet, en sånn med lykter som hever seg fra panseret når bilen starter, og som ligger lavt på veien. 
Ut skred mormor, ofte med en stilig kåpe eller en cape over skuldrene, kanskje en hatt. Og alltid med misunnelsesverdig velstelte negler. Da mormor flyttet til en mindre leilighet fikk jeg dette bordet og inntil i går kveld stod det, blytungt, brunt og med ødelagt bordplate, gjemt inntil veggen på gjesterommet. Det var på tide å la det skinne.

Med en liten slant maling og et par timers jobb hadde vi plutselig et nytt sofabord. Nytt på den måten jeg liker; gammelt, men med et nytt uttrykk, gammelt, med historie og sjarm. Og en stor bonus; det kostet oss ikke en krone, sånn utenom malingen, som var en liten prøveboks fra Lady med navnet Stratus.

Marmorfatet stod og ropte på meg på bruktbutikken her i Stryn i går, det samme med kobbervasen. Mitt for en femtilapp, og mer skal det ikke til for å gi meg en ekstra energiboost.

Nå er det helg, med alt det innebærer av taco, lange frokoster og kos med to små og en stor. Og en god slant rydding, maling og fiksing. Det kommer nemlig storfint besøk neste mandag.
Håper dere får ei skikkelig fin helg!