Tradisjonen tro

IMG_5084.jpg
Hvis jeg kommer hjem til mamma og pappa i jula og ser at nissen i fruktskåla ikke sitter der den alltid har gjort, at hjertene som alltid henges i gardinstanga har fått bli i pappesken nede i kjelleren, at nissen som i årevis har ønsket folk velkommen ved ytterdøra, han med lykt i hånda og det lune nissesmilet vet du, plutselig er stuet vekk sammen med tørr ved og sultne mus på boden, nei, da tar jeg på meg nisselua og drar jeg hjem.
Jula er tradisjoner. Alt skal være som det alltid har vært. Maten skal smake det samme, gløggen skal være akkurat så sterk som den pleier og du skal hive innpå hjemmelagde pepperkaker, selv om du egentlig, sånn innerst inne, synes pepperkakene i disse ti kronersboksene er mye bedre (hysj, ikke si det til noen).

Og jeg kjenner at selv om jeg liker forandringer og gjerne vil ommøblere og forandre på ting i hytt og pine, så vil jeg ikke tukle med jula. Joda, jeg tukler med fargene. Og jula vår ser helt annerledes ut enn andre sin. Men jeg vil ikke tukle med vår jul. Den jeg og mannen min og jentene våre holder på å skape. 

Derfor den prikkete duken på plass til pepperkakebakinga i år også, selv om jeg egentlig kjenner at den er litt i meste laget for meg. 
Men akkurat i jula er jeg faktisk ikke så nøye med ting. Bare det stemmer for oss som bor her. At det er det samme som før, det som gir oss stemning og gode minner.
Så får vi se hva jeg sier neste jul!
I dag har det vært storstilt pepperkakebaking etter barnehagen. To små som la seg med mageknip etter all deigspisinga, to voksne som gleder seg til enda mer pepperkakespising etter leggetid og fin familietid.
Ha en god kveld!