Før/etter GJESTEROMMET

IMG_7057.jpg
I vår 59 kvadrameter store leilighet i Oslo måtte vi stable i høyden når vi fikk besøk. Ålreit med gjester altså, men det er desto mer ålreit når gjestene får et skikkelig sted å sove. Så da flytteflyet mellomlandet i en mørk, liten leilighet i Stryn (vi koste oss skikkelig der også vi), kunne vi endelig tilby gjestene våre en egen seng. På et vannskadet rom, med lett tilgang til Glavaen som fint dekorerte halve veggen der platene var revet vekk i håp om å finne lekkasjen, sammen med en toåring som ofte kunne våkne og lure på hvem personen i senga ved siden av var. Gjesteromlykke? Neppe!
Da vi endelig var i hus gledet våre kjente, nære og kjære seg. Tenk, nå hadde familien Bø fått seg eget gjesterom. I en rolig del av huset. Vi fikk etterhvert en fast guidet runde når folk kom på besøk for første gang (dere vet, en sånn runde der man viser ett og ett rom, forteller noen historier om oppussingstabber og vanskelige valg, slår noen vitser som både jeg og mannen ler like hjertelig av hver gang, og der man gjerne unnskylder alt rotet og støvet og "huff, jeg skulle ryddet") Gjesterommet var alltid siste rom ut. Etter nymalte, hvite vegger, lysegrå gulv og flislagte bad ellers i huset kan jeg forstå at gjestene både ble skuffet og følte seg en smule uvelkomne når de ble møtt av her-stuer-vi-inn-alt-vi-ikke-vet-hvor-vi-skal-gjøre-av-rommet, som attpåtil hadde de originale, oransje 70-tallstapetene (ja, vi snakker flertall) og det grønne teppegulvet. Jeg nevner ikke de brune listene. 
Oj, tømmervegger, gitt!
Tommel opp!
Hver gang vi ventet besøk ryddet vi unna cirka 4 kvadratmeter av rotet, stablet tallerkenhyller oppå gamle skap, satte pappeskene som ruvende tårn langs veggene, hang laken foran vinduet og la noen madrasser på gulvet. Det hjelper ikke så veldig med en sjokolade på hodeputa under slike forhold. 
Halvannen uke før NIB-jentene kom på reportasjebesøk, takket de ja til å gjeste #hotellmarsipan (yaay, egen hash-tag på instagram, tihi). Og med fare for at de andre gjestene vi har hatt her føler seg mindreverdige, så kan jeg bare si: det var et helt tilfeldig valgt oppussingstidspunkt (kremt.. pluss at ingen av dere sender bildene til Bolig Drøm i etterkant)
Vi trodde absolutt ikke vi kom til å bli ferdige. De sparte jammen ikke på spiker på 70-tallet. Planene for rommet forandret seg i takt med hva vi fant bak sponplatene. Jeg sa for meg et lyst rom med tapet på vindusveggen og gipsplater på de andre veggene. Men da vi fant fine tømmervegger valgte vi heller å male disse. Vi brukte madrasser vi hadde fra før, og paller fra låven. 
Elsker, elsker det tykke strikketeppet fra By Nord, regissørstolen fra Bloomingville og den finfine lampa fra Palma. For Stryninger; alt er fra To damer interiør. Fargen på vindusveggen er fra Jotun Lady og heter Skifer. Fargen på gulvet heter Nøytral.
Det ble et utypisk Marthe-rom (godt for gjestene). Litt for "stilrent", hvis man kan kalle det det. Jeg må jo som regel alltid putte inn noe skrot for å få hjemmefølelsen, og et par dager etter at disse bildene ble tatt flyttet det inn noen fargerike puter og annet nips. Kan ikke dy meg! 
Her er det bare å hoppe oppi.

Puh.. endelig kan vi ønske gjestene våre velkomne med en ekstra god følelse i magen. Vi er jo så utrolig glad for alle som vil gjeste oss!
Velkommen;-)
God, ny uke til alle dere!