Før/etter - YSTESTOVA

IMG_0551.jpg

"Når holdes begravelsen for bloggen?"Spørsmålet ble stilt i kommentarfeltet for en tid tilbake. Tre måneder har gått og jeg har funnet meg en kvadratmeter innerst i et hjørne der nettilgangen er stabil. Begravelsen er avblåst og bloggen er oppstanden. 
Vi er endelig her, hjemme. Jeg har prøvd å skrive i dette innlegget hvor mye som har blitt gjort, hvor mange valg vi har vært nødt til å ta, hvor mange timer svigerfar har revet og pusset og snekret, hvor sene kvelder og netter mannen har malt og isolert og sovet altfor få timer. Hvor mange kataloger og fargeprøver og flisprøver og gulvprøver som har blitt dratt med hit, så dit, til naboen, ut i hagen, i dagslys.  Men jeg trykker bare på delete-knappen hver gang. For jeg blir sliten av å tenke på det. Ferdig med det. Nå vil jeg heller vise dere noen før/etter-bilder, for det er alltid gøy. Først ut, det vi kaller ystestova (vi har jo blitt stryninger, må vite)
I dette rommet var både vegger og tak kledd med gamle plater fra 70-tallet. Taket var senket og romfølelsen liten. Dessverre har jeg ikke klart å lete frem bilder fra den gang det så sånn ut. Jeg glemmer ikke første den gangen jeg kom inn i rommet etter at platene var revet og fikk se bjelkene i taket og tømmerveggene. Gåsehud!
Her ser man de samme vinduene som på bildet over, fra en annen vinkel. Veggene hadde sår og måtte sparkles visse steder før vi malte.
Her ser vi fremdeles ett av vinduene fra de to første bildene, men også videre inn mot midtstova og kjøkkenstova. På grunn av store skader på veggen valgte vi å ha gips som kontrast på veggen mot midtstova. Deilig med rene flater i alt tømmeret og panelet.
Fiks ferdig! Her står jeg med ryggen mot midt-stova. Vi fant en døråpning i veggen da platene ble tatt ned. Døra ser dere til høyre.
Jeg liker å la det gå sport i å bruke det jeg finner og det jeg har fra før. Både det miljømessige hensynet og gleden over å nyttegjøre seg av gamle ting gjør meg glad. Bordet fant vi på loftet, kofferten er en av mange loppekofferter, bildet er fra en bruktbutikk, skoleplansjen fra en venninne og vinballongen fra pappas kjeller. Stjerngirlanderen i vinduet har jeg fått av kjære Kaspara og stokken som holder lyslenken oppe har jeg funnet i fjæra.
Favoritten er den fantastiske skuffeseksjonen fra Bloomingville. Hvem kunne tro at man kan bli oppover ørene forelsket i et møbel? Jeg kan signere på det. Røft, litt skjevt og utrolig praktisk. Rommer alt du kan tenke deg av lys, servietter, bruksanvisninger, garn, papir, hobbysaker, barnetegninger, verktøy. Ja, enda har du 17 skuffer til å fylle.
Cathrine Kullbergs nydelige lykt. Fått av en kjær venn. Og House Doctors diamantvase. 
Vi har en gammel peis i rommet, og her har vi samlet slekt og Jesus. Han ville være midtpunktet. Gamle bilder får meg til å føle at jeg er del av noe større. En fin tanke.
Plansjen- en av mine kjæreste interiørgleder.
Døråpningen vi fant i veggen gir oss en ekstra inngang fra gangen.
Dette var første rom ut, og med dette melder jeg meg på NIBs utfordring From Within. Dette er meg, for første gang i eget hus, mye gammelt, litt nytt, litt skjevt og forhåpentligvis veldig personlig.
GOD HELG!